Barn av psykisk syke : Hvordan fremme resiliens hos barn av psykisk syke foreldre?

Enviar para

Título:
Barn av psykisk syke : Hvordan fremme resiliens hos barn av psykisk syke foreldre?
Autor: Hauge, Marie Løchstøer ; Skipping, Trine
Descrição: Problemområde og problemstilling Den foreliggende teksten tar for seg hvordan man kan fremme resiliens hos barn av psykisk syke foreldre. Oppgaven består av både en teoretisk og en empirisk del. I den teoretiske delen tar vi for oss teori og allerede foreliggende empiri på området. Vi ser på hvordan det å leve med en psykisk syk forelder påvirker barn på ulike måter, og hvordan beskyttelsesfaktorer i barnet, familien og miljøet kan bidra til å gjøre barnet bedre rustet til å takle risikoen det lever under. Temaet er spesielt aktuelt nå på grunn av den økte satsningen på psykisk helse i Norge. Vårt bidrag i denne sammenheng vil være å rette et fokus mot gruppen barn av psykisk syke foreldre, som en gruppe som er i særlig risiko for å utvikle psykiske problemer. Vi har valgt å ta utgangspunkt i resiliensforskning for å se hvordan man kan bruke kunnskap fra denne forskningsgrenen i arbeidet med forebygging og tiltak for barn av psykisk syke. For å svare på hovedproblemstillingen har vi tatt for oss: sosial kompetanse, mestringsforventning, foreldrefungering, jevnaldrende og støttende voksne som beskyttelsesfaktorer som kan være med på å fremme resiliens. Metode/ Data Utgangspunktet for vår empiriske undersøkelse er Aktivitetsgruppen for barn av psykisk syke foreldre i regi av Norges Røde Kors og Trondheim kommune. Vi har utført kvalitative intervjuer av fire ansatte og fire barn i tiltaket. Vårt formål med undersøkelsen var å få de ansattes og barnas erfaringer med tiltaket, og se om disse erfaringene og måten de jobber på stemmer overens med de beskyttelsesfaktorene vi har valgt som utgangspunkt i teoridelen. I analyse og diskusjon av funn har vi tatt utgangspunkt i det empiriske datamaterialet, for så å se det i forhold til relevant teoretisk litteratur. Sentrale litteraturkilder i arbeidet har blant annet vært aktuell forskning gjort på barn av psykisk syke samt Michael Rutters resiliens- og risikoforskning, Albert Banduras sosial læringsteori og sentrale norske forskere som Anne Inger Helmen Borge, Trine Waaktaar og Helen J. Christie. Hovedfunn Oppgaven tar for seg hvordan man gjennom beskyttelsesfaktorer kan styrke resiliens hos barn av psykisk syke. Barn av psykisk syke er i økt risiko for utvikling av emosjonelle, atferdsmessige og kognitive forstyrrelser. Forskning på psykisk sykes foreldrefungering viser at psykisk sykdom generelt og på tvers av diagnoser synes å innvirke på foreldreatferd og foreldreevnen. Hvordan den psykiske lidelsen påvirker barnet er imidlertid avhengig av blant annet hvordan sykdommen utspiller seg, barnets alder og familiens nettverk. Risiko er til stede når barn utsettes for situasjoner eller hendelser som øker sannsynligheten for negativ utfall. Barn av psykisk syke blir ofte utsatt for kumulativ risiko, som vil si at foreldrenes psykiske lidelse fører med seg en mengde andre risikofaktorer i tillegg til den psykiske lidelsen. Resiliens har utviklet seg på bakgrunn av funn fra risikoforskning der man ser på vellykket tilpasning på tross av betydelig risiko. Det er særlig kronisk stress som har en langsiktig negativ effekt på barn. Forskningsresultater tyder på at symptomer i barndommen ikke predikerer senere patologi så godt som mønstre av kompetansemangler for tilpasning. Således kan det være bedre å predikere på grunnlag av barnets ”bevissthet om og mestringsmåte i forhold til de aktuelle utviklingsoppgavene”. Gjennom funn fra intervjuene med de ansatte og barna i Aktivitetsgruppen har vi sett at det er forskjell på hvilket utbytte barna har av Aktivitetsgruppen, men at det samlet sett kan se ut til at tiltaket fremmer resiliens. I tillegg kommer det frem at det er samsvar mellom funn fra undersøkelsen og teori og empiri vi har presentert. De ansatte kan se sammenheng mellom symptomer hos barna og foreldrenes psykiatriske symptomer. Videre fant vi også at Wegscheider-Cruses inndeling av helten, syndebukken og det glemte barnet passer godt til beskrivelsene de ansatte gir av barn som deltar og har deltatt i tidligere grupper. Dette underbygges også av utsagn fra barna selv. De ansattes erfaringer belyser at det å gi barna en følelse av trygghet og forutsigbarhet, samt økt kunnskap og informasjon, kan bidra til reduksjon av symptomer og overlevelsesstrategier hos barna over tid. Funn fra intervjuene belyser også den positive effekten det å delta i aktivitetsgruppen kan ha for barnas sosiale kompetanse og forhold til jevnaldrende. Tolkning av barnas utsagn viser at barna har fått flere venner etter at de deltok i Aktivitetsgruppen. Organiserte aktiviteter ser ut til å ha en stor betydning både for barnas dannelse av nettverk, sosiale kompetanse og mestringsforventning. Barna vi intervjuet ga uttrykk for ulik grad av mestringsforventning. Forskning viser at mestringsforventningen kan styrkes gjennom å legge til rette for å gi barn mestringserfaringer. Styrking av barn av psykisk sykes mestringsforventning kan i tillegg synes å endre deres reaksjonsmønstre og redusere eventuelle symptomer. Erfaringene til de ansatte og utsagn fra barna støtter opp under behovet for styrking av foreldrefungering hos psykisk syke foreldre. Intervjuene med de ansatte tyder på at tiltaket kan være med å bidra til støtte til foreldrefungering, og kan ha en nødvendig avlastningsfunksjon for foreldrene. I kategorien støttende voksne fant vi at de ansatte i tiltaket er bevisst sine roller som støttende voksne og at dette, i likhet med teori på området, er viktig for å støtte barna i deres tilværelse. De ansattes erfaringer og utsagn fra barna bekrefter at nettverket rundt familien der en av foreldrene er psykisk syk, er både lite og belastet. Behovet for mer informasjon og økt kunnskap om foreldrenes psykiske lidelse var noe vi så at barna ga uttrykk for. Utsagn fra barna tyder også på at de barna som hadde fått mer kunnskap og informasjon, hadde godt utbytte av det. Dette ga dem en økt forståelse av både deres egen og foreldrenes situasjon samt en mer forutsigbar hverdag. Funn fra undersøkelsen understreker også skolens behov for å få mer kunnskap om barn av psykisk syke generelt, i tillegg til enkeltbarns situasjon.
Data de criação/publicação: 2007
Idioma: Norueguês

Links

View record in NORA$$FView record in $$GNORA

Barn av psykisk syke : Hvordan fremme resiliens hos barn av psykisk syke foreldre?

Hauge, Marie Løchstøer ; Skipping, Trine

2007

Buscando em bases de dados remotas. Favor aguardar.